Lage gull av gråstein? Hva består egentlig spikersuppe av, og hvorfor bør du spise mer av det?
Matkasting er et virkelig stort problem på verdensbasis, og når Norgesgruppen tidligere i vår inviterte meg på et seminar om nettopp matkasting fikk det tankene mine til å svirre.
Viste du at det FAKTISK produseres nok mat i verden til å mette de 9 milliardene vi blir i 2050? Men at over halvparten av denne maten faktisk av diverse grunner ikke går igjennom våre mager? Det er mange ting som kan og bør gjøres av mange aktører på veien her, men la oss begynne med oss selv: For viste du at den vanlige forbrukeren, deg og meg, kaster hver 5. pose mat vi tar inn i eget kjøkken!? Og det tilsvarer vekten av en liten blogger hvert år!? (ca 50 kilo)
Jeg har lyst å lage noen saker om disse tingene nå fremover, og her er første vri – hva DU kan gjøre for å få ned dine kilo og antall poser i året ved å simpelten utnytte det du har…! Her snakker vi om både å planlegge handelen bedre, og å utnytte det du kjøper. Å bruke lukte og smaksansen din for å dømme om noe er ubrukelig istedet for å se på den stemplede datoen. Det å våge å erstatte noe i en oppskrift med noe annet, fordi det var det du hadde i kjøleskapet. Bruke middagsrester fra dagen før til lunsj, og å finne alternative bruksmåter på råvarer som begynner å bli dårlige.
En super ”ressursutnyttelsesrett” jeg synets er sterkt undervurdert er rett og slett lapskaus! Eller la oss kalle det spikersuppe.
Når jeg tenker på ”spikersuppe” så tenker jeg på historien om den fattige familien som klarte å lage mat ved å ”koke suppe på spiker.” Alle skjønner at spiker ikke er spesielt næringsrikt, men poenget var det det var kun spiker de fant. Jeg oppfatter begrepet spikersuppe å lage mat av det du finner- men her i vårt tilfelle her er målet å utnytte det du har. I kjøleskapet, kjøkkenskapet og fryseren.
Kanskje ikke like delikat, men super i lapskaus!
Vi har ofte travle perioder, og det hender at vi fokuserer mer på handle nytt, enn å se på bunnen av grønnsakskurven. Da må vi innimellom ta noen ”opprusker”. Og da pleier jeg å lage lapskaus. Man kan tilpasse lapskausen med alle typer smaker, og ” man tager det man haver” for å si det sånn.
Jeg pleier alltid å ha en base av kraft. Noen ganger egenkokt, noen ganger Maggi terninger eller noen ganger fond. Krydder varierer jeg fra gang til gang og som fortykningsmiddel blir det ofte maizena.
Her er en liten gjennomgang av sist vi lot det gå litt langt i kjøleskapet…
Frosne winerpølser som ble varmet opp til Liv sin 2 års dag kan man kutte opp og putte oppi.
Elgesteikrester som er noen dager gamle er fine å bruke!
Poteter som spirene gror på tenker du kanskje at er litt ekkelt? Spirene er det som gir næring ut til nye poteter, og så lenge det er små spirer kan du bare ta de vekk og bruke poteten. Spirene i seg selv er farlige å spise, og er det veldig mye kan du heller putte potetene i en potte med jord for å se om du kan dyrke dine egne poteter? :)
Hvis jeg har en skvett fløte, rømme eller melk så tar jeg oppi det. Diverse slappe grønnsaker går veldig fint, og hvis jeg vil oppgradere lapskausen til gryterett, så tar jeg rester av brunost fra påleggsbrettet som det ikke går ann å skjære mer av... :) En og annen rest i glassene til tacosaus eller pesto er også OK hvis du virkelig skal bli kvitt ting! ;)
Hva med litt ris eller pasta du lagde for mye av i helga?
Råtten og muggen mat tar jeg selvsagt ikke med, men det går i matkomposten.
Frukt pleier jeg å ta i smoothie og i det siste har de brune bananene gått til banankake. Sist uke med en sesongvariant med litt rabarbra!
Hva med å blande litt ny salat inn i den litt slappe du hadde fra før?
Prøv å utfordre deg selv litt - ta det du tar - og så kan du pynte det med spiselig stemor fra hagen? ;)
Saken er skrevet inspirert av mitt samarbeid med Norgesgruppen
