Gårdens første lam på 100 år, saueklipping og drivhusplanting.
"Live, vi har fått lam!!" Kristoffer kom opprørt inn til frokosten på fredag. HVA? Nå? De har jo termin 10.april.... Vi har hørt at de dør hvis de blir født så tidlig fordi lungene ikke er ferdig utviklet. Men disse var friske og fine og etter litt nøsting i trådene fant vi ut at det måtte ha vært en tjuvparring med en ungbukk! De sto friske og fine ute med moren sin, og vi lot de flytte inn i en av fødebingene Kristoffer heldigvis begynte å lage forrige uke. Dette er gårdens første egne sau på over 100 år, så vi følte 31.mars 2017 gikk rett inn i historiebøkene. Det var tvilliger, begge svarte. Så med andre ord - familiens nye sorte får... Stor stas!
Den samme dagen hadde vi bestilt klipping av den proffe saueklipperen Kristian fra nabobygda. Han har klippet 1 800 sau bare siden midt i februar i år, og har drevet i faget siden han var 13år - så han har noen sau på baken for å si det sånn. Det er moro å se flinke folk jobbe, og den ene sauene etter den andre gikk fra å være en staslig ulldott, til å bli en spinkel liten greie. Det er vanlig å klippe sauene både vår og høst, og vi gjør det mer for sauens komfort enn prisen. Det er lattelig dårlig betalt, Kristian fortalte om en som klippet 10 sauer og fikk 36 KRONER.....!!! Vi var forespeilet 80kr pr sekk, med håret til ca 3 sau. Elendig det også.. Vi burde sikkert bruke det til noe lurt selv istedet.
Klippe klippe sa Kristian! :)
Kristoffer putter ulla i en sekk.
Kristoffer og Ulla kjører manikyr og pedikyr på dem i samme slengen - å klippe kløvene.
Slik ble de seende ut! Jeg gleder meg til de har litt hår igjen, de er finest med.
Søndag morgen skjedde det igjen! 2 nye lam, denne gang brune. Gudene veit hvor mange tjuvparreren rakk over! :o Heldigvis er det sunne friske lam, og mødrene har klart seg uten hjelp.
Krokusen spirer og det er blitt bart over hele tunet nå.
Noddy er heldigvis i bedre form, og vi skal ha hovslager til uka igjen for å ta status. Forfangenhet er noe drit, men det er vist ikke ansett som en dødsdom lengre, men mer en livstilssjuksdom hvis man får dem ut av den akutte fasen forsto jeg, og det er jo veldig bra.
Hestene røyter som bare det, og Liv og jeg fant ut at det var på tide å fikse årets fugleseng i fuglekassa utenfor Villa Rosa. Vi plukket med oss store never med hår og puttet det inn i fuglekassa, etter at vi renset den fra fjorårets beboere.
Klar for ny familie som kan flytte inn. Det er sååå koselig å sitte under syrinene å høre fugleunger piper der inne, og se mor og far fly som bare det for å mate dem.
Det var på tide å plante om i drivhuset også. Plantene har kommet veldig fint og nå trenger de mer plass og gjødsel.
Klar for omplanting!
Dele forsiktig! De små røttene er veldig skjøre.
De fikk litt hønemøkk i pelletsform som gjødsel.
Liv var en yppelig assistent, og var veldig ivrig med vanning. Hun var såpass entusiastisk at vi ikke hadde hjerte til å minne henne på at vi har autovanning ... :)
Det er deilige vårdager med varme i lufta, og uken ble avsluttet med en nydelig dobbel regnbue over stabburet <3
