Alle foreldre vil jo at barna sine skal ha det best mulig. Slik samfunnet i Norge har utviklet seg har man gått vekk fra å leike i grenda og å ha besteforeldre på tunet - til å ha barna i barnehagen store deler av uka de fleste steder. Da Liv skulle begynne nå i høst, visste jeg nesten ikke hva en barnehage driver med bortsett fra minner fra jeg selv var liten. Vi hadde søkt oss inn i en privat naturbarnehage med ca 16 barn og her er førsteinntrykket:
I LOVE IT !
Jeg er fortsatt for pinnedyr fremfor iPad, og at barna kan finne på egne ting i motsetning til konstant stimuli, men barnehagen, la oss kalle den ”Gul” har vært som sendt fra himmelen.
Tanken var god; å være hjemme med Liv "lengst" mulig, så hun ble trygg og god. Men jeg innså ikke at mitt eget egoistiske behov om å jobbe og skape noe var så stort. Etter 1,5 år hjemme og daglig ansvar for Miss Raptus var egentlig kvoten godt vel fyllt. Raptus gikk fra hun var 9 mnd og klarer både å lukke opp vinduer, dører, klatrer på alt, løper som et lyn og skjønner at det er jo bare å dytte innåt en stol for å få tak i noe på benken. Hun elsker dyra, og skjønner ikke at mor blir stressa om hun er hos hestene alene. Å stå på rattet på gressklipperen eller prøve å kjøre sekshjuling alene er jo bare gøy. For Liv altså, ikke mamsen som ser det et par meter for langt unna. :) Noen som kjenner seg igjen? Det har vært veldig koselig og fint, men tiden var overmoden for litt variasjon. Jeg kunne ikke lenger bare jobbe i ”morradubben” og på kvelden med kontor ting, og jeg fikk omtrent ikke gjort noe når jeg bare måtte løpe etter henne hele dagen. Det var annerledes når hun lå rolig og var der jeg sist satte henne ned. Hun har blitt veldig selvstending, med god kroppskontroll og god psyke -det var på tide å la barnhagen få sin plass i bildet. Det som har blitt vår tids "grendeleik".
Vi hadde søkt om 3 dager i uka i ”Gul” og hun begynte midt i august. Jeg har som sagt ikke noe erfaring med hva som er vanlig i barnehage, men ble veldig imponert over hvordan ting var lagt opp. Hver morgen bakes det ferske grove rundstykker som er varme til ungene kommer. De får spise frokost og leike litt inne før en pedagogisk samling hvor de snakker om gode verdier og lærer sanger etc. Resten av dagen er de stort sett ute. Nå i høst har de vært på langtur på bygdas ”topper” en gang i uka. De har skidag nesten hver dag på vinteren og er ute i all slags vær. Det eneste ”negative” med det er prisen du må betale for klærne på utstyrslisten de trenger for å holde seg varme både før og etter lunsj. Men det er det verdt!
Nå fra 25 september begynner elgejakta og da må foreldrene la barnesetene stå igjen så de er på ” stand by” til å rykke ut på et elgefall! Barnehage ”tantene ” sier at noen barn vil omtrent inni magen på elgen, andre er mer opptatt av blåbærene rundt. Men de får et veldig naturlig forhold til liv og død. Kristoffer har selvsagt lært Liv ”Hva sier elgen” og hun lager en nokså lik lokkelyd! Festlig.
Før jul kan besteforeldre komme i barnehagen og være med barna å bake. De baker 7 slag kaker til jul, som alle får ha med seg hjem! WOW sier gardsfrua da!!! Kanskje jeg slipper i år ? ;) Neida, det er så koselig at man kan ikke droppe det hjemme av den grunn, men jammen så kult at de gjør det i barnehagen.
De skal ha egen besteforeldredag hvor de lager lam bakt i bakegrop i jorden. De har pleid å leie inn reinsdyr til juleavslutningen og har bare så mange ting på planen at vi blir helt superimponert! De har dyrkeprosjekter og følger naturens sykluser. I forrige uke var det en person fra det lokale hagelaget på besøk for å dømme hvem av barna som hadde fått høyest solsikke utenfor barnehagen og se på grønnsaker. De er ofte på gamlehjemmet med tegninger til de eldre.
Natt til i dag har de til og med sovet ute!! HELE barnehagen. Yngstemann Liv også! Da går de på tur en hel dag, og sover på en åpen låve på rekke og rad, med sine kosebamser og kluter. Kan bare se for meg hvor søte de er! Fikk akkurat et bilde av ”tantene” at de hadde ”funnet sjokolade som elgen hadde hengt opp til dem” og Liv som fornøyd spiser på en sjokolade…
Barnehage ”tantene” sier at når de er i en blandet gruppe i alderen 1- 6 år så lærer de store å ta vare på de små, og de små utvikler seg raskere fordi de lærer av de store.
Hjemme får mamsen gjort det hun skal iløpet av dagen og gleder seg til å hente lille Liv som hviner av fryd og kaster seg i armene mine når hun skal bli hentet. Alle er happy og passe slitne når kvelden kommer og Liv legger seg i senga og vinker god natt, og ikke et pip er å høre før dagen etter kl 0530.
Når vi spør ” Skal vi i barnehagen i dag eller” så hviner hun ”JAAA” og hun syntes det er moro med de andre ungene, dyra og leikene. Selv om jeg fortsatt mener at for barnets beste er det kanskje riktigere å la de vente litt med barnehage til de får utbytte av det selv, er det viktig å se på den helhetlige sitasjonen i hjemmet også. Alt fra økonomi til ønsker. Eksempelvis så henter vi hver morgen en pose frosne bær til smoothie. Når Liv var 1 år sto hun på toppen av trappa og hylte av redsel for at vi ble borte for alltid, enda vi sa at vi bare skulle hente bær i fryseren. Nå står hun på toppen av trappa og venter, når vi sier vi bare skal hente bær. Hun veit at vi kommer tilbake. Det syntes jeg er en beskrivende og stor forskjell på hva de forstår.
Før ble oppdragelse og pass av barn i større grad overlatt til grenda og storfamilien. Men er barnehager flest som denne, så syntes jeg barna fortsatt blir godt ivaretatt. :)
Liv på første barnehagedag. De skulle pynte seg og hjem til et barn i bursdag. :) Hun kom hjem og "tok runden" innom alle dyrene når vi var hjemme igjen før vi rakk å skifte :)
