Jeg får stadig henvendelser på kanindriften vår – den som ikke lenger eksisterer. Grunnen til det er at bikkjene våre kom seg ut av gjerdet en skjebnesvanger natt i juli.

Siden så mange lurer på kanindriften vi hadde i 2012, så kan jeg jo fortelle litt om tankene våre bak, og litt om prosessen før den skjebnesvangre julinatta. Til inspirasjon eller latter. Den som intet våger intet vinner, og selv om alle våre kaniner nå er døde lærte vi mye på veien. Dette blir et grundig kaninoppdrettsinnlegg, så er du interessert i kan du lese videre, og er du ikke det så kan det hende at denne saken blir både lang og full av kaniner. Vi brukte så mye energi på å ha og å lære om kaniner, så jeg føler at å dele det her gjør det hvert fall tilgjengelig for flere.

Først av alt – Kristoffer og jeg har brukt lang tid på å sjekke forskjellige produksjoner og hva vi vil drive med på gården. Både ut fra et økonomisk perspektiv, markedets ønsker og et miljømessig/velferdsmessig perspektiv. Det er ikke akkurat lett å finne opp kruttet innen landbrukssektoren. Far din, og alle generasjoner har "alltid gjort det slekk - og slekk ska're gjørras". Mange ting som funket fint for 30 år siden er det overhode ikke penger i lenger. Det må nytenkning til! En enkel definisjon av nytenkning er: "Nye sammensettinger av kjente ressurser". Med dette i bakhodet leitet vi rundt etter muligheter.

Innovasjon i Landbruket

Etter å ha lest i avisene at " Svenske forskerere sier vi bør spise kanin", så reiste jeg til Sverige på "Seminarium um Kaniner" i mars 2012. Det var veldig interessant, og jeg lærte både om kaninkjøttet, pelsen og hvor lite som skal inn i kaninen for å produsere kjøtt og pels, sammenlignet med andre produksjonsdyr. Jeg var veldig opptatt av at vi i størst mulig grad ønsket å ha frittgående kaniner og jeg insisterte på at det på ett eller annet vis MÅTTE da være gjennomførbart? Men, det er faktorier som smitte, andre rovdyr og kjønnsmodenhet som blandt annet gjør det vanskelig. For å si det sånn, når jeg under seminaret spurte høyt om noen hadde noe erfaring med å prøve noe annet enn små bur, så de litt rart på hverandre, og smilte litt sånn” stakkars deg, dette skjønner du nok ikke blondie” og sa at det var nok umulig. Jeg har vanskelig for å tro at ting er umulig og ville ikke la tanken ligge.

I slutten av april dro vi derfor en liten delegasjon fra bygda nedover på to dagers "Grunnkurs i kaninoppfodning", hos lederen i det Svenske Kaninoppfødnings Laget. Intet mindre enn hjemme hos presidenten i kaninlaget i Sverige på hans småbruk Vreta Kaningård.  Vi var på rett plass, og her var det mye å lære. Vi var på to dagers intens kurs med masse teori, litt praktisk og fikk smake på kaninretter.

Kaniner

Det er mange for og mot argumenter om kaninkjøtt og om produksjonen i seg selv. I mange deler av verden er det mye brukt, men i Norge er det ikke så vanlig lenger. Jeg tror mye av grunnen til det er at mange ” forspiste seg” på kanin under krigen, da det var en av de få tingene det var mulig å produsere effektivt. Ikke minst ser mange på kaniner som "søte selskapsdyr". De samme folkene syntes ofte både lam og kalv er søte, men spiser det likevel.  Mange vil prøve, noen er skeptiske. Hva er bra med kaninproduksjon?

Kaniner har hvitt kjøtt, som bare har 4% fett  (hvorav bare 1,6% er mettet fett). Det er et veldig godt og mildt kjøtt som blant annet kan brukes som første "faste føde" etter operasjoner, eller til spedbarn. Det brukes ingen medisin eller antibiotika i foret og det er en meget trygg type kjøtt å spise - ingen overførbare sykdommer til mennesker.  Kaniner er ekstremt er flinke til å nytte næringsstoffer - som vil si at det skal lite ressurser til i form av mat for at de skal vokse. De er heller ikke " konkurrenter" om maten til mennesker i særlig grad, da mesteparten av foret de spiser er gress.

Miljømessig slipper en kanin ut kun 20% av hva en ku slipper ut av klimagasser pr. kilo livvekt  (sammenlign hvor mange kilo kanin du måtte hatt for å få en ku!)

I tillegg til mange andre gode argument, så er det faktisk veldig godt kjøtt! Det smaker i stor grad som kylling, men er et mer "kompakt " kjøtt og har litt mer "vilt smak". Vi spiste både fileet, "kaninvinger" og gryte i Sverige, det var nydelig. 

På kanin kan du bruke alle deler, og kun 20% av dyret er bein (mot 60% på kylling). Pelsen blir et biprodukt av kjøttet,  så dette vil være en "legitim bruk av pels" gjennom å få til en produksjon med frittgående kaniner.  Da kan det sammenlignes litt med saueskinn.

Dyrevelferd

Vi ønsket å ha dyrene i en stor grad ute i innhegninger med tilgang på friskt gress, selv om dette ikke skjer hos noen av de andre som driver med oppdrett i verden. Det er selvsagt mange grunner til det. Økonomi, sykdommer og logistikk er et par av dem. Ser man på land som driver kaninoppdrett i stor skala, så ser man ytterkantene av det man helst ikke vil se. Kaniner holdes ofte i bur med nettinggulv og huses i flere høyder.

Produksjoner utformes ofte ut fra praktiske grunner, vi forstår at det er lettere å ha dyrene i høyde og la de stå på et lite område når det gjelder arbeidsmengden. Nyere forskning har vist til hvor store skader det påfører kaniner å være i bur, både for produksjon og kjæledyr. Kaniner er utformet for å løpe fort, hoppe langt og høyt og dersom de holdes på for lite areale uten mulighet til fri bevegelse fører dette med seg alvorlige skader i skjelettet og muskulaturen hos kaninene. Vi ønsket derfor å gjøre noe annerledes, vi ønsket å ha de ute i innhegninger. Men desverre kom vi ikke lenger enn til et testbur og masse skisser og modeller for hva vi hadde tenkt før bikkjene spiste opp alle våre kaniner som jeg nevnte innledningsvis.

En del av de viktige tingene å tenke på med praktisk drift av kaninen skal jeg prøve å dele med dere her:

- Kaniner har en kort reproduksjonssyklus og formerer seg relativt raskt. Kaniner kan teoretisk være drektige hele tiden, og er ikke drektige mer enn en måned før ungene kommer (30 dager). I Norge sier loven at kaniner kun kan ha 4 kull pr år. I et normalt kull er det ca 4-10 kaninunger. Det er kun når hunnen er brunstig at er det mulig å parre. Utenfor parringstiden er hun aggressiv og kan faktisk skade og også drepe hannen. Det er viktig som produsent å observere i parringstiden for å kunne redde ut hannen hvis man er uheldig med timingen. Vi lærte å teste brunsten ved å sette inn hannen, og du ser veldig fort om det går eller ikke.

- Kaniner liker å gjemme seg, så hvis du kan sette inn et rør eller lignende, så blir de lykkelige. De elsker å grave også, så voksne kaniner bør ha mulighet til å grave i sand eller jord. Men, de kan grave opp til 2 meter nedover og ut av gjerdet på kort tid, så det må man planlegge for med gjerdenetting nedover, ELLER å legge en jord/sandhaug over bunn-nettingen. De liker også å ha en liten ” hylle” de kan gjemme seg bort i buret. Fra naturens side trenger kaniner stor plass så dette er også viktig å ta med i betraktningen.

- Kaninungene går sammen med moren til de er ca 8 uker, og slaktes normalt når de er ca 12 uker.  Det vi så som en mulighet var å ha avlskaninene i faste innhegninger, hvor vi graver nettingen langt ned og lar de gå inn i veggen til et varmt innebygg. Vi så også for oss å ha litt grus rett utenfor huset, men ikke så mye at de blir såre på potene, men nok til at det ikke blir så mye bakterier rett utenfor huset. Så kunne vi lage ”stripe beiting” i tilknytning til huset, så kaninene fikk beitet og strekt seg uten farene tilknyttet smittepress ved gruppehold.

- Som oftest dukker ikke graveatferden opp før rundt uke 12, så for slaktekaninene i alderen fra 8 uker til slaktetid, kunne man da få til et flyttbart bursystem som rulerte nedover enga, så det ble gjødsling og nytt grass hver dag, med et slags vannings system. Vi tegnet det hele opp, og det var veldig kult men kan også by på enkelte praktiske utfordringer ved store besetninger.

- Når det gjelder slakting, trenger ikke et kaninslakteri stor plass. Kaninene avlives med en liten boltepistol og det ville derfor vært aktuelt å tilpasse et kaninslakteri på gården

- Sørg (for guds skyld) for at du ikke bruker hønsenetting, men "sveisenetting". Kaninene vil etter hvert klare å ødelegge hønsenettingen, og har du hunder har de ingen problemer med å ta seg gjennom hønsenetting.

- Det er viktig å føre statistikk på parringer så de ikke blir innavl, og ha flere hanner eller bytte med andre som også driver med kaninoppdrett.

Her begynte vi med 5 kaniner: 4 hunner og 1 hann. 5 ble til 30, og alt gikk kjempefint. De stod i bur designet og bygget av Kristoffer fra mai til juli 2012.  Buret var ment som en test til å se om vi klarte å holde kaninen i live, ikke ment som en prototype på hva vi så for oss i lengden. Buret var dessverre veldig tungt, og vi kom aldri så langt at vi rakk å sette på hjulene vi hadde bestilt til buret så vi kunne flytte det rundt. Vi måtte derfor bruke traktor med jekkestropper for å flytte det, rett og slett upraktisk og tidskrevende. Vi flyttet de rundt på fotballbanen i parken så de hele tiden hadde friskt gress, vann og litt pellets i tillegg.

Kaniner blir nok ikke fremtiden her, men jeg er ikke fremmed for at for vi prøver igjen om noen år.

En av hovedbudskapene til den svenske kaninpresidenten var å planlegge både parringer, antall bur, foringer og lage alt så lett og oversiktlig som mulig. Du vil ikke plutselig sitte der med altformange kaniner uten stamtavler og plass.

Vi stoppet innom forskjellige kaninoppdrett på vei hjem i Sverige, og der er det en del som driver. Dette bildet er fra en nybygging.

Håper dette var opplysende til alle de som har lurt på ting rundt kaninoppdrett. Kurset hos Vreta Kaningård anbefales som en god start.

 

Fun facts: Teoretisk sett kan et kaninpar bli til 1.9.milliarder kaniner iløpet av 7 år, hvis alle barna får unger og de alle har 4 kull i året.