Bror Knut har tatt en Master i Carbon Management!

@

Vi er veldig stolte av han som tok en master i Carbon Management i Scotland som ble fullført nå i høst. Knut er veldig dedikert til å føre verden over på en grønnere sti og har nå tilegnet seg en spennende faglig tyngde for å være med å bidra :) 

Master in carbon management

Høytidelig graduation sermoni var det selvsagt. Mamma, Pappa og Emilie kom for å se på. 

Fint par <3 

Master in carbon management

Studiekamerater i kilt, dress og bunad. 

Lokalavisa vår bygdeposten intervjuet Knut om det og her en en kopi av saken: 

KNUT SKAL UT OG REDDE KLIMA

Mye av løsningen på klimaproblemene ligger i landbruket, sier Knut Skinnes (27), og stikker fingrene fornøyd oppi en pose med biokull. Med svarte never viser han fram det «sorte gullet» som han tror kan være med på å berge jordsmonnet på en stadig mer utarmet klode.

I august fikk kryllingen sin master i «carbon management» fra universitetet i Edinburgh. Rett etterpå startet han opp selskapet Green House AS sammen med Jørn Erik Toppe.

Green House er et rådgivnings- og kommunikasjonsselskap som jobber med bioøkonomi. Selskapet er registrert i Krødsherad og styres derfra, men har kontor i Oslo og innlandet, og har oppdrag over hele landet. Foreløpig har de ingen ansatte, men ambisjonen er å ekspandere. De har allerede skaffet seg noen oppdrag, og jobber med å skape seg en posisjon.

Bærekraftig bondevett

Vi vil skissere løsninger og påvirkerammebetingelsene for et mer bærekraftig næringsliv og landbruk, sier han.

På hjemmesiden til selskapet er ordene «Bærekraftig bondevett» det første de besøkende får se. Og det er nettopp det bærekraftige bondevettet Skinnes tror kan brukes til jordklodens beste. Derfor ønsker de også å samarbeide med Grønt Fagsenter på Buskerud.

– Primærnæringene kan være med på å skape pluss i klimaregnskapet, ikke minst gjennom karbonbinding i jord og skog. Vi bør ha mer jordbruk, ikke mindre, men ikke alt er slik det bør være i landbruket. Det må legges til rette for mindre enheter i landbruket der forholdene tilsier at det er best, norske ressurser må utnyttes i større mon, og importen bør reduseres. Dessuten er maten for billig. Med bedre verdsettelse av maten og økt lønnsomhet, vil bøndene kunne forsvare å bruke mer ressurser på bærekraft og dyrevelferd.

Viktig kull

Men tilbake til dette sorte, livgivende biokullet. Hva er det egentlig, og hvorfor er det så viktig?

– Det er først og fremst tremateriale, men også annen biomasse, som er forkullet. Det er nesten reint karbon. I dag har vi for mye karbon i atmosfæren – noe som gir klimaendringer – og for lite i jorda – og det fører til redusert matsikkerhet. Slik vi driver jordbruk i dag, reduseres karboninnholdet i jorda med omlag én prosent i året. FN har anslått at vi har så lite som 60 innhøstinger igjen på vanlig matjord før matjorda er helt utarmet.


Ta fra lufta og gi til jorda

Selv om dette høres smått dommedagsaktig ut, mener Knut at det finnes håp. Og svaret ligger rett under nesa på bøndene. Det finnes nemlig teknikker for å flytte karbon fra lufta til jorda.

Og en med master i carbon management vet hvordan:

– Vi jobber med å utnytte den naturlige fotosyntesen bedre, og da er biokull en av metodene, sammen med kompost og husdyrgjødsel. Blander vi for eksempel biokull med husdyrmøkk eller fiskeavfall, ser vi en rekke gode effekter. Jorda blir mer karbonrik, avlingene bedre og avrenningen reduseres. Biokull kan også tilsettes husdyrfôr og husdyrstrø og komme inn i kretsløpet

Nå jobber den unge og ambisiøse kryllingen med å bygge opp et nasjonalt nettverk for biokullaktører. Da kommer det godt med at han har hatt en fot i politikken, en innenfor akademiske kretser, har økonomiutdannelse, har jobbet i tankesmien Agenda og kommer fra gård.

– Bakgrunnen fra gård er veldig viktig. Jeg har vokst opp med tankegangen om å føre ting videre til neste generasjon, for eksempel gjennom å plante skog, og tenke langsiktig. Og langsiktighet har dessverre blitt mangelvare i dagens samfunn, dette får vi prøve å gjøre noe med, smiler Knut.

I det hele tatt opplever han at bøndene er positive til å se på nye løsninger. Nå framover blir derfor jobben til Green House å forsøke på påvirke dem som sitter med pengene og tar beslutningene her i landet.

Ikke noen løsning å slutte med kjøtt

Knut Skinnes er klar på at hver og en av oss må ta ansvar for eget forbruk, men han tror ikke det er noen løsning å slutte med kjøttproduksjon.

– Vi bør absolutt ha kjøttproduksjon, men det gjør ikke noe om vi spiser mindre kjøtt. Beitedyr og slått er viktig for det biologiske mangfoldet, og karbonbinding i utmark. Men vi må redusere forbruket vårt betraktelig, og det forbruket vi må ha, må komme fra fornybare ressurser, energien til å produsere det fra fornybare energikilder-. Vi får ikke dårligere liv av å ha færre, men mer verdifulle ting, tvert imot.

Han retter også et sleivspark mot det økonomiske systemet vi lener oss til i dag.

– Vi må bort fra at pengene er et mål i seg selv. Økonomien er et middel for å nå målene. Dagens system fører til at vi mister fokus på det som er viktig i livet – en velfungerende natur og lykkelige mennesker. Jeg ønsker å bruke livet mitt til å bidra til å skape løsninger for en velfungerende natur.

Fakta: 

Knut Skinnes (27) kommer fra Nedre Skinnes i Krødsherad.

Han har en mastergrad i «Carbon Mangement» fra universitetet i Edinburgh.

I tillegg har han en bachelor i økonomi og ledelse fra høyskolen i Telemark.

Med-grunnlegger og bidragsyter til flere selskaper med utgangspunkt i Krødsherad.

Han har også hatt en rekke verv og oppgaver i Senterungdommen og for Senterpartiet.

Startet Green House AS i august 2018 sammen med Jørn Erik Toppe.

Live

10. mai 2020

NRK sak om oss

26. april 2020

Lam med overalt

9. mars 2020

Yoga i Shalaen og AfterYoga Badstue

9. mars 2020

Tretopphytte, badstue og lavvo i vinterdrakt

6. mars 2020

Tåkebad på gården

5. mars 2020

Tunet i vinterdrakt

4. mars 2020

Jeg er mest på INSTAGRAM

4. mars 2020

Testing av hjort i slakteriet

29. februar 2020

Naturmagi