I 1835 skrøt eventyrsamler Jørgen Moe av oppvartningen og omsorgen på skysstasjonen på Nordre Green. I 2013 er det sjeldent å se et hus fra 1700-tallet som er så urørt. Nå restaureres det etter boka. Her skal så å si alt bevares, og ei ny tid med skysstasjonen som skjenke- og eventyrstue er i emning.
Tiden var inne for at bilene så smått begynte å overta for hestene. At flere av skysstasjonene i Krødsherad fikk gode skussmål når det gjaldt mat og stell, har vi mange vitnesbyrd om, blant annet gjaldt dette Nordre Green. Her tok Jørgen Moe inn da han i 1835 var ute på sin første ferd til Hallingdal for å samle stoff til folkeeventyrene, som han, sammen med Peter Chr. Asbjørnsen, begynte utgivelsen av i 1841. 
Han var innom Green både på opp- og utreise, og han ga uttrykk for sin begeistring for storartet oppvartning og omsorg. Dette var etter alt å dømme i Gunhild Strands tid som matmor her. Noen år seinere, i 1856 og 1857, kom en engelsk prest som het Metcalfe hit. Han skreiv i ”Norske reiseeventyr” fra 1857 at Gunhild Green var den fullkomne vertinne! [caption id="attachment_3375" align="alignnone" width="900"]
Kanskje var det i nettopp denne vinduskarmen Jørgen Moe satt og skrev?[/caption] Det er sjeldent i vår tid å komme over et hus som er så autentisk; urørt i generasjoner og så betydningsfullt. Til og med for erfarne byggantikvarer er oppdagelsen av gamlebygningen på Green en opplevelse utenom det vanlige. Huset er unikt og en godbit vi er pliktig å ta vare på. Bygningen med sin fantastiske historie er verneverdig og blir støttet til restaurering gjennom Kulturminnefondet og utallige dugnadstimer. Nå vil forhåpentlig bygget stå i 200 år til og videreføre historien til kommende generasjoner. Alt må gjøres etter boka for at bygningen skal se ut som den gjorde på 1800-tallet. Alt brukes opp igjen på nytt og kun det aller nødvendigste byttes ut. Det er godt det enda finnes håndverkere med denne kunnskapen! 
Under restaureringen er bygningen jekket opp, og da hvilte den på tårnene som er avbildet under. Det var mulig å gjøre utskiftninger i grunnmur og svillestokker. Grunnmuren er bygget opp på nytt med de samme steinene, og vinduene har fått et ansiktsløft med ny kitt og maling. 
Husets interiør er opprinnelig og godt bevart. Det er ikke foretatt vesentlige endringer siden begynnelsen av 1800-tallet, og det bærer stort preg av all historien bygget besitter. [caption id="attachment_3367" align="alignnone" width="900"]
Trappen bærer preg av å ha blitt brukt mye.[/caption] 
[caption id="attachment_3368" align="alignnone" width="900"]
Takbjelkene kommer muligens fra gamle Olberg kirke[/caption] 
Når restaureringen er ferdig, får Nordre Green tilbake vertinne Gunhild, og huset står klart til å ta igjen sin glemte tid som skjenke- og eventyrstue; og vi går inn i enda en ny emning. [caption id="attachment_3373" align="alignnone" width="900"]
Historisk funn i huset; bryllupsinvitasjon[/caption]
