Med hesteskyss på vei mot gamle tradisjoner

Hva i all verden er det som trekker 80 (!) hestesleder fra Norge og Sverige over snøkledde daler og islagte vann hver februar i vår moderne tid?

Før i tiden kom det ikke trailere fullastet med varer av alle slag, fra hele verden. Det er nåtidens gode, en selvfølgelig det er vanskelig å sette pris på. Før var det i mye større grad lokal tilvirkning av produkter og mat som ble solgt og byttet i lokalområdet. Men, handel over grenser var det også da, og en av Norgeshistoriens mest eksotiske handelsruter gikk over isen rundt Røros, med hest.

Forsidebilde foto Kjetil Plassgård

Før som nå handlet det om tilbud og etterspørsel. Det var alle arbeidsplassene rundt Røros Kobberverk som gjorde Røros bergstad til et travelt handelsted. Verket var i drift fra 1644 til 1977 og  bergsamfunnet rundt var avhengig av tilførsel av matvarer og andre forsyninger. Folk kom fra alle kanter for å selge varer som korn, erter, tørrfisk, småsei, salta og røkt kjøtt, sild, smør, ost, tobakk, humle, lin, lerret, vadmel, brennevin og hester. Til verksdrifta måtte de ha redskaper, krutt, jern, ler og tauverk. Bare kull, ved og tømmer ble skaffet lokalt. Alle varer måtte fraktes med hest og slede vinterstid eller kløves til Røros. Det er dette som er forhistorien til Rørosmartnan.

For det som var både lovlig og ulovlig handel i rørostraktene ble etter hvert organisert inn i et stort marked, eller ”Rørosmartna” for første gang i 1854. En kongelig resolusjon fra 1853 sier følgende: ”Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag.”

Foto Finn Nilsen

Det ble handel, dans og spell. Martnan ble svært populær og denne oppturen varte i mange mange år. Men, på slutten av 1960 tallet var det nesten ingenting igjen av den tradisjonsrike vinterfesten. Det måtte lokale krefter til, og ikke minst reiselivsfokus inn i bildet for at martnan igjen skulle reise seg som i sine glanstider. Som musikk i gardsfruenes hestefrelste ører får forbøndene mye av æren for suksessen og videreføringen . Det kalles forbønder fordi de kjørte ”foror”, eller lass med hest og slede på vinterstid. En forbonde tok gjerne på seg frakt av varer og folk. Denne typen trafikk tok først slutt da jernbanen og bilen tok over for hestene. Nå i dagens Rørosmartnan er det å se ca 80 ekvipasjer komme kjørende inn på åpningsdagen ansett som noe meget spektakulært! Vi hadde ikke takket nei om anledningen til å bli med et strekke over hvitkledde daler i Rørostraktene, hvis anledningen ba seg!

Årets Rørosmatnan er fra 17 – 21 februar og er som navnet tilsier på Røros , sørøst i Sør- Trøndelag, ca 40 mil fra Oslo. Det forventes ca 80 000 besøkende sier vår kontakt Lillian. Hun sier også at ca 250 utstillere kommer til å installere seg i byen i tillegg til den lokale handelsstanden. Hun kan love en Rørosmartnan som kombinerer folkeliv, handel, kultur og tradisjoner på en måte som du ikke kan oppleve noe annet sted. Verdenskulturminnet Røros bergstad danner jo selvsagt en unik ramme for folkefesten.

Martnan bugner også av kulturelle innslag hele døgnet, hele uka: Konserter, dans, spontane innslag i gata, revy, god mat og drikke, høy stemning på serveringsstedene, liv i bakgårdene, historieformidling, tivoli og kjøring med hest og slede.

Foto Finn Nilsen

Med hest og slede kommer forbønder og lasskjørere fra Sverige, Østerdalen, Hedmark, Gauldal, Selbu og Tydal. De losjerer i ferdasgårder i sentrum. Der og i de andre bakgårdene, er du hjertelig velkommen til en opplevelse som vil gi deg følelsen av å trå inn i en annen tid. Vi skulle gjerne tatt turen! Skal du?

Foto Finn Nilsen