Vi har sydd saueskinnsfell i helga.
Jeg følte meg lenge alene i venninnegjengen om å ha barn, men nå popper det ut kids både her og der. Jeg har 4 gravide venninner nå og alle hadde veldig lyst å komme når jeg forslo at vi skulle sy saueskinnsfellbabypose en vinterhelg.
Hun ene måtte ta keisersnitt akkurat i det vi skulle starte helgen, men vi ble tre som stilte med skinn, nål, tråd og fingerbøll.
En nydelig vinterweekend med strålende sol.
Vi har ikke fått skinn av egne sauer enda, og jeg har en forkjærlighet for pelsau, så det vi hadde kjøpt inn. Jeg pleier å kjøpe skinnene på Roar Pels i Sandvika.
Dette er utgangspunktet, to slike skinn. Det første man gjør er å måle og klippe for å få to like rektangler. De trenger ikke være like lange, men de må være like brede. På babyfellene vi lagde var målene 48 cm bred og 155 cm lang, før hodebuen.
Bokstavelig talt klippet og klart! Klare til å sy sammen på midten, for så å få en kant oppå som skal dekke sømmen og gjøre det både sterkere og penere.
Etter man har sydd første del, måler vi opp 4cm langs hele kanten som vi IKKE trykker på, for der skal vi sy på "brudekant", en pen pelskant som skal syntes på fremsiden. Vi har en hel kurv med trykblokker som er mommo og en venninne av henne sine, og så kjøper jeg stadig litt flere på nettbutikken til fjellform.no. De sender raskt i posten og har mange fine.
Alle blokkene symboliserer forskjellige ting, og i gamledager var det knyttet mye overtro til symbolene. Både å beskytte folk mot onde ånder og hjelpe med fruktbarhet skulle de gjøre. Greit å være på den sikkre siden tenkte vi, og gjorde oss klare til å trykke.
Vi blandet til maling, tekstilmaling fra panduro. Her blander jeg svart og hvitt for å lage forskjellige gråtoner, siden vi alle hadde forskjellige gråtoner på fellen vår. 50 shades of gray på en måte... :) Eller.. 3.. :)
Malingen rulles forsiktig på trykkblokkene med en svamprull.
Så er det bare å trekke pusten dypt og ha bestemt deg for det mønsteret du vil ha, og hvordan du vil ha det, før du trykker blokkene med malinga ned.
Det er helt nervepirrende spør du meg!
Linda trykker sin fell.
Vi rakk å klippe, sy og trykke alle tre den første dagen, og gikk en koselig kveldstur i måneskinn før vi la oss.
Dagen etter var det brudekanten som sto for døra. Da klipper man remser med pels i 4 cm bredde som man syr på den kanten man har "reservert " til det på selve fellen. Det blir lissom prikken over i´en og er veldig fint.
Alex som syr brudekant på sin fell.
Linda med sin.
Her har jeg også begynt på brudekanten øverst.
Tattaaaa! Ble ikke den nokså fin da? Den er kjempemjuk og god, og så mye som Liv har brukt den hun fikk så tror jeg nok denne også blir relativt utslitt innen noen år.
Kjempekoselig venninnehelg med tradisjonsrikt håndtverk.
