Hva vi først falt ved hos Ane - om det var det vinnende vesenet og den fengende livshistorien, det sjarmerende smilet, eller at hun ville sy stakk til Liv for å ha henne som modell på Stakkestugu - ja kanskje en kombinasjon? Nå skal du få møte en spennende Heidøl, Edda Ane Stubbrud, og høre om hennes vei fra surfer i Brasil til eier av Stakkestuggu!
Edda Ane er 30 år og som hun sier selv " born and raised" i Nedre Heidal, Gudbrandsdalen i foten av Jotunheimen. Hun vokste opp på det gamle Heidal Pensjonat som foreldrene drev. I tillegg til å hjelpe til hjemme så jobbet hun med mange spennende ting i nærområdet. Hun jobbet som raftingguide på sommeren i 10 år, hun ble folkemusiker med kveding som hovedinstrument, hun gründet luefirmaet Frig Headwear i 2002 og jobbet som frilans grafisk designer i mange år! I hele 6 år bodde hun i Brasil på vinterstid og administrerte Frig i tillegg til pleie lidenskapen for surfing.
Men surfingen på både bølger og gjennom livet fikk en brå stopp etter en alvorlig downhillsykkelulykke i 2009. Hele livet ble satt på pause med operasjoner og rehabilitering i 4 år. Ane forteller: "livet fikk plutselig et nytt tempo og tålmodigheten ble satt på prøve. Jeg måtte innse at det var en ny hverdag, og da tok jeg opp broderingen av en gammel stakk mamma hadde liggende. " Hun fant fort ut at dette hadde hun tekket på! Og siden så har bunad og folkedrakts verden vært altoppslukende.
Ane utdyper " siden jeg er forbi vgsutdanning hvor draktsøm hadde vært veien å starte med en utdanning innenfor bunadtilvirkerfaget, ringte jeg landet rundt og maste meg til kursing og fikk tilslutt en type uoffisiell lærlingrolle i å sy herrebunad fra Voss hos Siri Rokne på Bunad-og kleloftet på Voss." 2 dager i uka pendlet hun fra Heidal til Voss. Hun sier at for å lære må man må spørre alle som sitter med noe kunnskap, ta kurs i diverse felt innenfor bunad og folkedrakt og vise interesse.
Ane er nå ferdig med studieforbundet for kultur og tradisjon sine 6 bunadsmoduler over 3 år og har begynt på en ny runde folkedraktskursing i Danmark, over 6 år. Hun går opp som privatist i bunadtilvirkerfaget om et par år, med svennebrev.
Stakkestuggu AS er bedriften hun og moren driver sammen. De holder til i Nedre Heidal men skal snart åpne systue med bunadsrelatert utsalg i Vågå. De konsentrerer seg om drakter fra Gudbrandsdalen hovedsaklig og er begge opptatt av å bevare kulturtradisjonen og holde bygdene våre levende med lokale geskjefter. Derfor bruker de lokale småprodusenter av ymse tilbehør og tilbyr heimevevde stoff. De holder også kurs i blant annet Vågå Husflidslag og for Stakkestuggu, i gamle teknikker som holder på å bli borte.
Akkurat nå bistår de i arbeidet til Norsk institutt for bunad og folkedrakt fra Fagernes, i en ny og mer systematisk kartlegging av gamle draktdeler fra Nord-Gudbrandsdalen.
Edda Ane syntes rekonstruksjonsarbeidet sammen med Norsk Institutt for bunad og folkedrakt er såpass spennende at hun skal være med i rekonstruksjonen av en herredrakt fra begynnelsen av 1800tallet fra Nord-Gudbrandsdalen, som Stakkestuggu vil produsere for salg når den tid kommer.
Moren Signe Storødegård Stubbrud (55) er ei Heidalsjente som har nedarvet en lang tradisjon med håndarbeid av alle slag selv. Hun har en allsidig bakgrunn som både salgssekretær, hotelleier, restauranteier, økonom, faglærer innenfor juss, salg, markedsføring, økonomi og bedriftsetablering og rådgivning. Hun begynte å sy klær til eget bruk når hun gikk på folkeskolen, og har laget bunader og folkedrakter på hobbybasis i vel 35 år.
I tillegg til sin brede akademiske utdannelse tok hun formell opplæring i tilknytning til bunadstilvirkerfaget i regi av Studieforbundet Kunst og Tradisjon når de startet Stakkestuggu og sikter seg etter svennebrevet som bunadstilvirker.
Når Ane spurte om hun kunne bruke lille Liv som bunadsmodell så kunne vi jo ikke si nei til det! Liv sprellet i sofaen under barne TV mens vi tok mål og sendte til Ane. Litt mailing frem og tilbake for å dobbeltsjekke noen mål var alt som skulle til for at Ane klarte å lage en perfekt størrelse på stakken! Hun kom til Skinnes denne uken og vi hadde en liten fotoshoot. Ane har selv på seg sin Rondastakk på bildene. Stakken til lille Liv er den som kalles Damaskstakk. Stakken er av et damaskstoff (derav navnet) og de kom både i svart, blå, rød, grønn, brun osv. Den er kantlagt med sølvkniplinger på nedre kant av stakken og har to falder. I tillegg til piperynkingen midt bak er den foldelagt hele veien rundt. Livet til stakken er av lysegult silkebrokade med små søte blomster på.
Forkle er av svart mønstret bomull med heklet bomullsbård og med broderi fra et gammelt forkle. Små barn hadde som regel lysere farger til tilbehør men siden yndlingsfargen til Liv er lilla ble det rom for mye lilla.
Modell og bunadsmaker fant fort tonen og her øver de på slengkyss!
Liv har ei linskjorte med splitt, ermekvaler og ståkrage med kryssesting med slyng og austmannarenning, kantet med "melegget" trådtunger.
Jakken hennes er det de kaller "svarttrøye", med store volangermer og åpent foran så man ser sølja under stakken.
På hodet har hun "stivaturkle". Små barn brukte disse da de var mest pyntet, til høgtider eller kirkebesøk, ellers var det mest voksne damer som brukte det til daglig. Tørklet er av tynn bomull med små bomullsdotter på, tyllbroderikant og brodert initialer midt bak. Grunnen til at det heter stivaturkle er at de er stivet med potetstivelse(type stivelse varierer fra bygd til bygd) og strøket stivt. Det er mange variasjoner med både brettingen av disse for å få frem en kvadratisk brett midt bak, samt folder fremme ved fjeset.
Små kalde hender må selvfølgelig ha varme votter på! Høgkråggåvotten har lang tradisjon i Nord-Gudbrandsdalen med sin glansperiode fra begynnelsen på 1800-talet. Det er bevart mange slike votter og de finner flere og flere for hvert år! De var både som fingervanter og som kjørevotter men alle er rike på broderi. Som oftest var de røde men også naturhvite, brune og lilla (heldig for lille Liv ;) ) Jeg ønsker meg slike i stor størrelse også, og Ane sa at de lagde de for voksne også og at det bare var å bestille farge på vott og broderi så lagde hun på bestilling og sendte i posten! Det må vel være en gave for den som "har alt?"
Som du ser så kan votten også brukes som lue! Neida, ikke lue ,men Liv elsket vottene og går rundt med dem hele tiden. De er jo nydelige!
Stakkestuggu er en kul bedrift og kreative flinke damer med pågangsmot vil jeg kalle både mor og datter! Hvis du har et barn eller barnebarn som trenger bunad eller stakk så anbefaller jeg virkelig å ta kontakt med Ane. Hun har lovet at de første som bestiller ( og sender mål med en gang) skal få den ferdig til jul!!!! Alt passet på en prikk og det er mye å " legge ut på" så den varer lenger. Ane mente den kunne vare til hun var kanskje 10 år! :) LØP OG KJØP!
Lykke til med åpning av butikk i Vågå, kartlegging av drakter og søm! Dette er en enormt viktig bygdebusiness!
