En ting som stadig overasker meg er folks fortrenging av noen av de mest elementære tingene rundt vår eksistens. Hvorfor er det slik?
Ta for eksempel en ting jeg stadig forundrer meg over: Kjøtt. En ekstremt elementær ting er at kjøtt …er kjøtt, altså ” innholdet” i dyr. Og dyr må dø for at vi skal få kjøttet. Dette gjelder ALT kjøtt. Hvis du spiser kjøtt så spiser du døde dyr. Her snakker vi biff, pølse, kjøttpålegg, leverpostei, kjøttdeig etc. Jeg veit ikke hvordan det kan gå folk ”hus forbi” men det gjør det.
Noen sier til meg ” hvordan kan du ha så søte griser for så å spise dem?” og så reiser de til svenskegrensa og handler billig kjøtt , altså ”innholdet” til dyr som har hatt et mye verre liv før de døde enn våre HappyPigs. Eller kaller meg barbar for å ha griser som vi skal spise, snur seg rundt og kjøper en pølse på bensinstasjonen. (SOM for the records INNEHOLDER GRIS.) Blir ikke det dobbeltmoralsk? Eller er det bare kunnskapsløshet?
Begrepet ” Disneyfisering ” av dyr, at alle syntes dyr er så søte at de ikke kan spises, går dårlig overens med virkeligheten at dyr er basisen i hvermansen sin fredagstaco (kjøtttdeig). Det må da gå ann å vise fine bilder av dyr uten å være barbar, fordi folk har ” glemt” at det er kjøtt. Det må vel være de som må høyne sitt kunnskapsnivå, ikke meg som må la være å vise? Eller?
Jeg tror at når man har ” avstand ” til ting som er ukomfortabelt å tenke på så fortrenger man det rett og slett! Jeg veit ikke hvordan man skal få folk til å forstå det heller, uten å være ”ekkel”? Men helt ærlig; hvis du ikke liker tanken på at kjøtt = døde dyr så er det jo ikke verre enn at du blir vegetarianer. Det hadde verden tjent på. Vi ser jo stadig nye rapporter på det. Et alternativ er å velge å kjøpe kjøtt fra steder som gir dyrene den behandlingen og foret du syntes du kan leve med. Men å late som at fredagstacoen ikke er døde dyr, og klage på prisene på mat, det er å tviholde øynene igjen og late som det ikke skjer spør du meg.
Når det først forsøkes å lære bort ting, for eksempel at barnehager og skoler skal få være med på slakting av elg eller gris… så finnes det eksempler på at foreldre har gått sammen for å ” redde grisen”…. Really? Og så skal de hjem å spise koteletter til middag da eller? Det blir for dumt spør du meg… Jeg tror barn har veldig godt av å lære at det henger sammen. Får man det inn fra barnsbein så blir det ikke så unaturlig og fremmed heller.
En annen ting i kunnskapens navn; en venninne av meg syntes det var stas at jeg lagde eget syltetøy og spurte om jeg kunne lære henne. Selvsagt kunne jeg det, og jeg begynte villig å fortelle om at man kunne både koke og røre syltetøyet… etterfulgt av at hun spurte om… man kunne steike det.. ehh.. steike syltetøy? .. honey… NO! Mulig en og annen kokk gjør det på en middagsrett for å få en spiss på det, men å foreslå å steike syltetøy er da ikke en mulighet for å lage syltetøy? Dette er en oppegående smart jente, men hun hadde ikke kunnskap om det jeg tar for gitt.
Når vi har med folk på jaktguiding, hender det vi koker kaffi på bålet. Vi tar en tom blikkboks, eller en bålkjele, heller vann i den, lar den koke opp på bålet og tilsetter kokekaffi , lar det koke opp og så trekke noen minutter. Folk gir seg over av begeistring! At det går ann å lage kaffi sånn..! Går ann tenker jeg… hva trodde de kom før Mocca Masteren?
Listen er lang; barn som spør om man kan spise blåbærene i skogen uten å betale for det… Eller at man kan spise det i det hele tatt.. !?
Jeg merker det er litt skremmende å tenke på, hvor mye av det som for ikke mange år siden var elementært å kunne, er borte…
Jeg tar overhode ikke til orde for at man skal tilbake til 1950 hvor alle skulle være husmødre og gå på husmorskole, men å få visse ting fra husmorskolen inn i den vanlige skolen tror jeg man virkelig kunne få mye godt ut av. "Heimkunnskap pluss " med lære om både matkunnskap, ernæring, naturen, dyr og sammenhenger. Både i teori og praksis.
Selv om jeg er fra gård og kanskje ”burde” kunne "alt", så brukte jeg store deler av barndommen min å ”bo” i stallen. Dvs sneik meg unna oppgaver i heimen. Ergo var det mange ting jeg dermed ikke lærte. Derfor ba jeg mommo og mamma sommeren 2009 om å la meg gå på ” Mamma - Mommo - Skolen” for å lære meg diverse ting jeg ikke kunne. Ikke bare var det veldig hyggelig å hver dag i en måned være sammen med de to. Men det var ekstremt lærerikt. Kanskje det kan være et tips til flere?
Jeg lurer på om vi skal en dag i høst som vi kaller " Møt Ribba Dagen", hvor folk kan komme å hilse på grisene? Tror dere det kunne blitt bra? Eller er det barbarisk?
