HappyPigs er et spennede konsept. Det er rett og slett vanlig rosa edelgris som blir sluppet på et stooort beite og bor ute hele sommeren. De spiser bringebærkratt og svømmer i Krøderfjorden. De sover i et skur og lever livets glade dager!
HappyPigs er et spennede konsept. Det er rett og slett vanlig rosa edelgris som blir sluppet på et stooort beite og bor ute hele sommeren. De spiser bringebærkratt og svømmer i Krøderfjorden. De sover i et skur og lever livets glade dager!
Det som er så kult med konseptet HappyPigs, er at de får en så tilnærmet naturlig livsstil som mulig. De løper rundt og graver i jorda som de ville gjort i vill tilstand. Ved å få "brukt seg" på denne måten, så får de blant annet noe som heter urinsyre ut av kroppen sin (og dermed kjøttet), og det er ofte det mange ikke tåler - av de som ikke tåler grisekjøtt. Svigerfar går på medisiner som gjør at han ikke kan spise grisekjøtt, men det er urinsyren han ikke tåler - HappyPig det tåler han.
HappyPigs bor i beitet hele sommeren, og til høsten får vi de ned til gården og bestiller et rundreisende slaktefirma som heter Mobilslakt. Det er HELT genialt. Mattilsynet godkjenner, de har med egne veterinærer , og best av alt - grisene slipper å kjøre en eneste meter i slaktebil. I fjor var avlivingen så human som det fysisk er mulig å få til. HappyPigsa lå og sov hele dagen, ble lokket ut en og en, for så å få strøm - uten et pip, og vips så var livet over på en ekstremt human måte. Det kaller vi Happy Ending! En link til albumet fra fjorårets HappyPigs er på Nedre Skinnes sin facebook-side her.
I år har vi hugget i beitet de går i. Det var et gamelt beite , som min oldefar hadde til kuene sine for cirka 60 år siden. Mye søknadstyr, men med samarbeidsvillig folk i kommunen, gikk det bra. Jeg blir litt oppgitt noen ganger - her klager folk på at alle "bygger ned" landbruksjord, men når da endelig noen vil bryte det opp igjen, så skal ikke det være lett!Ikke så lett å forstå seg på. Nå er det i hvert fall omdisponert til beite og kan overflatedyrkes (ikke pløye dypt, men litt). Det blir sååå fint. Kristoffer gikk noen år på Søve Landbruksskole, på skogslinja, og der har de så fantastisk fint kulturlandskap, så det var det som inspirerte oss til å begynne. 
HappyPig mot tjernet.
Dette er like gøy hvert år! Jeg liker å se på det som bonding med HappyPigsa - ved at de kan bite meg i tåa. Ha ha, det kiiiler! De er så søte!
Det er nesten litt vondt å se på de de første dagene, de blir så støle av å gå ute i naturen, fordi de er så vandt til å være inne p åen liten plass. men det vender de seg til etterhvert.
