Man er mer avhengig enn man tror..
Er man på hyttetur eller telttur, så er man jo innstilt på å ikke ha vann så lett tilgjengelig. Men i huset heime, med vasker, doer og oppvaskmarskiner... der er man jo så vandt til vannet at man merker godt når det blir borte. Vi mistet vannet i nabolaget fra torsdag forrige uke, og fikk det ikke tilbake her på gården før lørdag kveld. Det er først når det blir borte at man innser HVOR mye man bruker vannet. Alt fra vann til dyra, til å vaske seg hvis man har ordnet noe eller lage mat. 
Kristoffer og et par av gutta i nabolaget brukte hele torsdag og fredag på feilsøking, stengte kraner, åpnet, så etter lekkasjer og fant etter mye leiting ut hvor feilen var. En av hovedproblemene var RETT bak vårt eget hus. Da var det bare å finne frem graveren å grave opp. Vi måtte bytte ledingen, og heldigvis har vi en kjempereal rørlegger som gadd å hjelpe oss selv på kvelden i helga.
Hele plattengen bak huset måtte gå og Kristoffer gravde ned til bunn av grunnmuren for å få inn de nye rørene.
Lørdag kveld! Yeeih! Akkurat det man har lyst å drive med....
Flinke Kristoffer som fikser alt! <3
Pappa og bror Knut hjalp også til, og lørdag kveld kunne vi tappe litt vann igjen, men det nye røret måtte igjennom grunnmuren med mur og småstein, og litt hadde gått inn i røret, som fordelte seg i silene i huset på de forskjellige utgangene... Så da måtte Kristoffer skru opp silene, og jeg måtte skru opp igjen hovedkrana, gang på gang på gang. Vi er enda ikke helt i mål med det, men nå er hvertfall nesten alt i orden igjen.
Det var en sååå deilig følelse å kunne sette på vaskemarskinen, kjøre den to ganger, og vaske opp alt på kjøkkenet og tørke av benker på søndag morgen! Ikke minst vaske hendene når man vil og dra opp doen! Herregud, man er jo så vant til at ting funker at man ikke tenker på hvilken luksus vannet i springen gir.
Vi fikk låne 20 liters dunker av en av naboene som ikke var på vårt vannnettverk, så vi fungerte jo, og det hele varte jo heller ikke mer enn 3-4 dager, men lell.
For toppe kransekaka den helga, klarte jeg å falle ned den usaklig bratte trappa fra 3.etasje på vei ned fra kontoret. Heldigvis slo jeg meg bare bak og på kneet, og ikke magen, men fytti rakkern så vondt det var og jeg haltet rundt knall blå resten av helga. Liv syntes såpass synd på meg at jeg fikk tilbud om et Elsa plaster ...
Jeg håper vi får fikset plenen når telen går i bakken, og at det gror godt, så vi slipper helt brun bakke fremover... Nå er hvertfall vannet på plass igjen! :) Håper du hadde en bedre helg en oss!
