@

Som gardbruker med mastergrad i innovasjon ser jeg på dagens diskusjon med høner i bur med to sett øyne. Som bonde som forstår at når man har valgt å investere i noe, så er det krise om det ikke kan brukes lengre – og som innovatør veit jeg hvor tøff verden er, og ser forbrukerens stemme som førende.  

La oss se på litt historie. I innovasjonsteorien kan man bruke ordet ” Distruptiv teknologi” om dette fenomenet. Det kommer noe nytt som skviser ut det gamle. Bare at i dette tilfellet så er det ikke ny teknologi som er utfordringen, det er forbrukermakt. Prinsippet er dog det samme. Dette har skjedd og skjer i mange bransjer i lang tid. Når kalkulatorene kom, trodde ikke de som produserte tellestaver at det skulle ha noe å si for deres salg. De som lagde skrivemaskiner trodde ikke datamaskinen skulle være en salgskonkurrent. Kodak som var verdens største fotoprodusent tok ikke digitaliseringen på alvor og stupte ned fra toppen av tronen. Nå sliter de som er igjen i fotobransjen fordi folk flest nå bruker kamera på mobilen! En forbrukeradferdsendring er grunnen – ikke et dårlig produkt! Bilbransjen blir kastet rundt av elbilene og må omstille seg veldig, noe som har skjedd i rekordfart de siste årene. Se på mediebransjen og sosiale mediers inntog – de sier opp folk i hopetall og annonseinntektene raser. Når det kommer noe nytt, så kan det gamle bli skviset ut. Og det skjer. Hele markeder blir totalt endret – og det raskt.

Forbrukermakten er overveldende. Se hvor kjapt nasarin ble tatt ut av foret når folk sluttet å kjøpe kylling på grunn av det. Se hvordan store grupper i hele verden går sammen for å boikotte visse butikker, merker eller produkter. Det er fatalt for det produktet/butikken det gjelder, men når forbrukerne taler, så får de det de vil.

At NorgesGruppen nå går ut og sier at de vil kutte ut burhøns får forbrukerne til å juble. Folk vil ha dyrevelferd, og tror dyrevelferd for høner er å være frittgående, selv om flere dyrleger påpeker at dødsraten er høyere i slike besetninger. Bønder som har investert millioner i bygg som skal huse burhøns er fortvilet for familiegården sin, og lurer på valgene de har tatt. NorgesGruppen selger til forbrukerne, og vil gi de det de etterspør, og når folk flest forbinder frittgående med dyrevelferd, så er det det som blir ”sannheten”. 

I en artikkel i Bondebladet 27.april har de intervjuet flere om dette tema, og en av dem er Birger Svihus som er professor ved NMBU og president i World´s Poultry Sience Assosiation, som er en organisasjon for fremming av forskning og kunnskap om fjørfe. Han sier at ”Høner er ikke tilpasset til å være 7500 i et rom, i naturen lever de i små flokker. Det er vist at når de blir flere enn 50—100stk klarer ikke hønene lengre å identifisere sine medhøner. Store frittgående systemer har mange ulemper.”

Randi Oppermann som også er Professor i dyrevelferd og europeisk veterinærspesialist innen dyrevelferd sier i samme artikkel at ” Dyrevelferd er et sammensatt begrep” og det at dyrene skal være friske og beskyttet mot smitte er viktige faktorer sammen med at de får utfolde sin naturlige adferd.

Jeg tror ytterpolenene i matbransjen vil forbi store, men at flere og flere vil gå til den polen hvor dyrevelferd settes høyt. Jeg tror også det er mange som tenker ”mat er mat” og uten å tenke på kroppen eller produksjonen gledelig spiser bacon fra Tysklands billigkjeder og blir lykkeligere jo billigere de kan få det. Men andelen som kommer til å kreve en høyere dyrevelferd enn dagens frittgående blir større, og ordet bur høres ut som skjellsord i deres ører. For Norgesgruppen handler dette om en posisjonering på dyrevelferd, som de høyst sannsynlig vil tjene på. Teknologi som kan vise forbrukeren i butikk hele matkjeden er allerede utviklet og vil helt sikkert bli implementert etterhvert. Da vil man kunne se bilder av gården, produksjonen og bonden, og de som vil ha best mulig dyrevelferd vil velge deretter. Så får man heller se på innholdet i ordet og driften av ” frittgående” og tilpasse hønenes naturlige livstil bedre. Høner vil gjemme seg hvis de blir utsatt for trussler. De vil se solen og bade i sand og kose seg. Ja klart det blir vanskeligere å få de til å legge eggene ” riktig” så det blir lettere å plukke dem, og klart det blir vanskeligere å holde det rent, men det blir også et helt annet liv for de dyrene det gjelder.

Den norske bonden er ekstremt god på effektivisering, produktivitet og endring – men har i mine øyne fokusert disse evnene for mye inn i effektiv drift basert på myndighetenes rettingslinjer – ikke forbrukerens ønsker. Det har kanskje vært det rette å gjøre til nå, men med dyrevelferdsbølgen som slår over oss, kanskje det må endres? Kanskje det må gies omstillingsmidler til de som har bygget til burhøns, så de ikke blir sittende i den økonomiske saksa, og kanskje Stortinget kan bruke jordbruksoppgjøret på en endring mot mer dyrevelferd, ikke større industri basert på levende vesener. Hva med å sette importmurer opp mot ” drittmat” som hverken folk, dyr eller miljø har godt av? Kanskje lille Norge som ikke er lagt opp som stordriftsland i utgangspunktet, kan stase enda mer på dyrevelferd og heller ta en posisjon på det? Noen vil sikkert mene at jeg er en drømmer og ikke tenker på økonomien i det hele. Det må selvsagt finnes lønnsomme driftsformer uansett hva man velger, men jeg tror ikke forbrukernes stemme og deres virkelighetsoppfatting bør taes for lett på. Ikke minst dyrenes vel og ved og det totale bildet av høna og dens liv.

Kanskje vi skulle eksportert "Norwegian HappyEGG" -fra de lykkligste hønene i verden, foret basert på norske råvarer - salmonella fri og mulig å bløkoke - raised without antibiotics - til et stadig mer bevist verdensmarked? 

Live

10. mai 2020

NRK sak om oss

26. april 2020

Lam med overalt

9. mars 2020

Yoga i Shalaen og AfterYoga Badstue

9. mars 2020

Tretopphytte, badstue og lavvo i vinterdrakt

6. mars 2020

Tåkebad på gården

5. mars 2020

Tunet i vinterdrakt

4. mars 2020

Jeg er mest på INSTAGRAM

4. mars 2020

Testing av hjort i slakteriet

29. februar 2020

Naturmagi