HappyPig er blitt ribbe og koteletter etter at vi har hatt besøk av Mobilslakt og Mattilsynet. Her viser vi de siste 14 dagene av de glade grisenes liv.

Høsten nærmer seg vinter, og tiden for å slakte grisene er her. De har alle fått en ny eier som har forhåndsbestilt sin HappyPig - en gris som har hatt et lykkelig liv i skogen, og som blir slaktet uten stress. Her skal vi vise prosessen for de siste 14 dagene av grisens liv.

Vi lager en innhegning hjemme på gården, for det rundreisende slakteriet vi bruker, Mobilslakt, må ha tilgang på vann og strøm. Vi vil også at grisene skal roe seg ned på "nytt sted", så derfor tar vi dem inn på tunet 10-14 dager før slakt. Å flytte over 20 gris 500 meter fra skogen til gården er ikke noen helt enkel sak...

Kristoffer flytter det mobile huset etter at grisene er på plass.

Vi fikk grisene hjem i to puljer, med åtte mann til å hjelpe oss. Men EN gris, som fikk navnet "runnaway pig", ville ikke være med. Den ville være løs på tunet. Så vi flyttet 24 gris på en time, og brukte tre timer på å få inn den siste. Rampegris!

Her er grisene på plass på jordet.

De hadde noen rolige dager med deilig vær.

Tid for å si ha det til HappyPig ...

Slaktedag

Mandag 4. november var det slaktedag. To veterinærer fra Mattilsynet og tre ansatte i Mobilslakt, trillet inn på gårdsplassen i sine store trailere.

De rigget seg til, og en fra Mattilsynet foretok "livdyrkontroll" og en annen "kjøttkontroll" til enhver tid.

Mobilslakt har med skollekar i tillegg til slaktebilen med kjølelager. Vi bruker gravemaskin til å flytte grisen fra avliving til skolling og så til bilen.

Proffe saker.

Grisene lå og sov hele dagen, og vi enset ikke spor av stress. Hestene sto rett ved siden av og spiste rundball, og de ble ikke det spor redde. Katta og bikkja ruslet forbi, og ingen viste noe tegn til stress, så her gikk det rolig for seg

 

Kristoffer og bror Knut lokket en og en gris inn i den selvbygde "slusa" ved siden av huset. Lemmen ble lukket igjen bak og åpnet forran. Der sto slakteren fra Mobilslakt for å gi grisen strøm. Det så ikke ut til at grisen hadde anelse om hva som skulle skje før den var borte. Skal man først slakte dyr, så tror jeg virkelig ikke at det kan gjøres på en bedre måte. Så ble grisen stukket, og deretter løftet med kjetting festet i gravemaskinen, opp i skollekaret. Videre inn i traileren. Der hadde de full prosedyre, før grisen ble lagt i kjølerommet.

Grisen på vei fra skollekaret og inn i traileren. Vi sender så grisen til en proff slakter i Sigdal, Jokstad vilt og tamt, som skjærer, pakker, surrer og kverner, lager kjøttdeig og farse, og alt kommer vakumpakket og strøkent tilbake. I år har vi fått utarbeidet noen lekre etiketter, som vi setter på de forskjellige kjøttstykkene våre. Jammen blir det seende fint ut, og vi er veldig stolte av våre sluttprodukter! Kundene kommer hjem på gården og henter sin halve eller hele gris, og får en kopp kaffe og kake, mens vi gjør opp handelen.

Her er medisterdeig og kjøttdeig.

Koteletter.

Flotte svinesteker.

Happy Wok.

Her setter jeg klistremerkene på det vakuumpakka kjøttet. Vi håper mange setter seg på griselista neste år, for dette er en business som det kjennes godt å drive med. Selv om vi ikke merker det nevneverdig på bunnlinja enda... Her er en sms jeg fikk på julaften klokka 19.00 i fjor "HERREGUD!!! Dette var TIDENES ribbe. Helt utrolig god smak. Alle satt og ojet seg. Tusen takk! Sett oss på griselista for neste år." Det er klart slike meldinger gir en ekstra motivasjon også. ( Her ser du HappyPig på beitet sitt)