Et gammelt varselssystem
Før moderne kommunikasjon har tidligere sivilisasjoner hatt forskjellige måter å kommunisere på. Det var vanlig med muntlig eller skriftlig sendebud hvor noen enten løp, red på hest eller gikk på ski for å levere beskjeder.
Hvis det virkelig var fare på ferde og en budbringer ikke kunne komme raskt nok, og det som skjedde var veldig ille, så kunne man tenne bål på toppen av åser og fjell, eller ute ved vannet hvor det var lett synlig. Slik kunne man kommunisere fare over store avstander raskt.
Ofte var det ved krig og angrep man tente disse vardene, og det gav beskjed om at folk måtte gjøre seg klare til å beskytte seg. Avhengig av om varden tennes på dagen eller natten ble det brukt forskjellige materialer under opptenningen. Om natten var det viktig å få mye ild slik at en fikk mye lys, mens om dagen var det viktig å få mye røyk.
Vardebrenning har i nyere tid blitt brukt som en symbolhandling og demonstrasjon for å markere en mening. Det er jo mange måter å si ifra om hva man mener er fare, og å marsjere i tog med plakater og faker om kvelden er en fredelig men tydelig protest. Nå ser vi protester over hele USA mot endringer i rettigheter og rammeverk for de som bor der. Her i Norge var det seinest forrige uke fakkeltog mot ulv i Oslo, og i går var det vardebrenning mot endringer innenfor jordbruk som vi mener ikke er det beste for folk.
Den nye jordbruksmeldinga oppfattes som en fare fordi den vil være med på å svekke jordbruket i distriktene fordi den har kostnadseffektivitet aleine som mål. Hvis vi skal ha landbruk over hele landet, for å kunne bruke ressursene våre og ha en reel selvforsyningsgrad i Norge, så må vi protestere mot ting som vi mener vil rive det ned.
